Som dere sikkert fikk med dere så ble det litt action på hesteryggen i går også, litt mer action enn dagen før og jeg ble sengeliggende  med en hofte strekk i dag. En lang bilkjøring hjem til hjembygda denne uka forårsaket svakheter i ryggen slik at jeg mistet litt teknikken på hesteryggen og ryggen og bena var ikke like raske til å reagere og holde seg på hesten som de skulle ha vært.

Det som skredde i går var at salen skle litt langt bakover i en motbakke, (fordi jeg ikke kan stramme den som jeg egentlig skal da han vil begynne med bukkesprang med en gang) og da vi kom på toppen og salen satt litt ubehagelig begynte han selvsagt å reagere heftig. Han har vært kul de siste gangene vi har ridd så dette skjedde helt uventet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hentet meg inn med en bra landing. Full video ligger på Instagram.

Innridningen med Luc har vært krevende, og å venne han til sal har nesten vært håpløst. Flere har forsøkt å ri han inn før mitt eie uten å lykkes. Vi rir veldig fint sammen barbak og bruker omtrent bare språk som “fram, back, høyre og venstre” og jeg trenger da ikke å bruke utstyr på han. Å tighte han opp har fullstendig motsigende effekt og snakker man hardt til han blir han stad og lite samarbeidsvillig. Så her er det silkehansker som gjelder, tro det eller ei. Hingster er følsomme og man må behandle de med følelser.

Det er noe jeg har valgt å gjøre ettersom Luc slet mye med rygg og nakke da han kom til meg (spenninger i muskulatur fra før mitt eie) og jeg har valgt å terpe mer på kjemi og språk det året jeg har hatt han, enn å spenne han opp med reimer og utrsyr, noe han har hatt store traumer fra tidligere. Jeg ville danne et godt bånd mellom oss slik at han følte han hadde fått en ny kul mamma han kunne stole på, og det virker som han setter stor pris på det.

Jeg ville heller bruke tid på å danne dette båndet før jeg spente han opp med sal og utstyr, slik at han var kul mot meg selv om han ikke skulle like salen og da ikke sparke etter meg med hat når jeg skulle ri han inn med sal etc. Det gjør nå heller ikke, det blir noen bukkesprang i ny og ned når han blir ukomfortabel med sal (selv om salen sitter veldig løst) men så snart han blir sterkere i ryggen vil det nok avta.

Jeg gjør det jeg kan for å trene ryggen hans fra bakken, han får massasje nesten hver dag der vi løsner masse spenninger og jeg går over hele han, han har utested med bratte bakker som han bruker mye. Han har 100 trær å klø seg på, vi hopper hinder og rir uten utstyr.

(Beklager litt dårlig kvalitet på bildene da det er utklipp fra videoer)

Luc kom til meg som en totalt vill hest fra Nederland og har vært ett år i mitt eie. Han var ikke håndtert av mennesker og heller ikke innridd og ingen av de andre på stallen turte å håndtere han. Jeg ble grådig lurt på dette kjøpet da jeg ble fortalt det skulle være en trygg hest. Jeg føler hans traumer og det siste jeg vil er å presse han, da gjør han det motsatte tilbake, så jeg må bare være super tålmodig å ta baby steps dag for dag med nok av hvile og lese han godt.

Selv om alle sier de ville kastrert han eller solgt han så er det så langt ifra hva hjertet mitt klarer å håndtere akkuratt nå. Selv om han har forårsaket et knust ansikt og 3 dager i koma (det var riktig nok kunstig koma så ikke Lucs feil og det var jeg som bøyde meg ned bak han ute på beite da han stod å spiste og hadde masse innsekter rundt seg så forstårlig at han sparket. Har skrevet om dette i et tidlige innlegg) så er Luc den jeg går til når alt er tøft å vanskelig, han er den som gir meg håpet og er ankeret mitt. Han har lagt igjen ett anker-arr i ansiktiet mitt og jeg hadde aldri tilgitt meg selv om jeg så meg selv i speilen hver dag og viste jeg hadde gitt han opp og ikke hadde Luc å kunne gå til lenger.

Jeg forstår det er mange av dere som ikke kjenner Luc men tror dere vet best og skal fortelle meg hvor salen skal sitte og hva jeg skal gjøre osv, men dessverre kjenner ikke dere Luc og det gir dere da heller ingen rett til å uttale dere. (sikter til de som skal dømme og kommentere og ikke dere gode gullhjerta menneskene jeg elsker på bloggen her), det forteller litt om de når de bare kommenterer en spydig kommentar istedenfor å spørre hvordan det faktisk gikk med rytter og barnet i magen. Jo takk vi har det bare bra! Vi kom oss unna med en hoftestrekk. Og til de som ikke har troen på Luc, tro om igjen, han er bare 4 år.

Luc er en veldig følsom type og gjorde alt han kunne for å være grei mot meg i dag. Jeg merker når han kommer opp til meg for å unnskylde seg og hadde mye på hjertet. Vi slår en strek over det som skjedde i går og vi lekte med bl.a enn vannrør og han syns det er ekstremt gøy når jeg erter de begge med prompelyder når han og Iron promper. De er som to småtroll fra barnehagen, lol.

Vi tar en liten pause fra salen og holder oss til barbakridning fremover så det ikke blir flere ulykker nå under graviditeten. Takk til alle som sendte meg gode tanker og god bedring meldinger ❤️ Det betyr mye ❤️🙏🏼

Ønsker dere alt godt og god lørdag <3 xxx meg og Luc <3